Vi støtter utvalgets anbefaling om å avkriminalisere bruk, innehav og erverv av mindre mengder rusmidler til eget bruk. Man kan ikke dokumentere at straff er et effektivt virkemiddel for å forebygge rusmiddelbruk, samtidig som straffen kan utgjøre en stor belastning for dem som blir rammet av den. Kriminaliseringen innebærer også at politiet har blitt gitt vide hjemler til å gjøre betydelige inngrep i den enkeltes privatliv, slik som husransakelse, dataransakelse og tvungne urin- og blodprøver for å avdekke ruspåvirkning. Dette mener vi er en uforholdsmessig krenkelse av den enkeltes rett til privatliv, som ikke kan rettferdiggjøres i lys av straffens manglende effekt for å forebygge bruk av ulovlige rusmidler. 

Ettersom rusreformen bygger på en anerkjennelse av at kriminaliseringen av personer som bruker ulovlige rusmidler ikke kan rettferdiggjøres, mener vi at forslaget også burde inkludert en sletting av oppføringer i strafferegisteret for avkriminaliserte lovbrudd. Dette mener vi er en nødvendig del av oppreisningen for personer som har blitt utsatt for urettmessig straffeforfølging grunnet sin rusmiddelbruk. 

Vi støtter forslaget om å erstatte straff med et obligatorisk oppmøte for en rådgivende kommunal enhet. Vi mener dette sikrer gir en god balanse mellom å sikre samfunnets mulighet til å avdekke og reagere på bruk av ulovlige rusmidler, samtidig som det ikke utsetter de som blir tatt for en uforholdsmessig og unødvendig belastning gjennom straff og sanksjoner. I tillegg kan forslaget gjøre det enklere å få helsehjelp og behandling for folk som ønsker det.

I utgangspunktet mener vi at regulert omsetning ville vært den beste måten å ivareta tryggheten til personer som psykedelika og MDMA, men det vil kreve en større omlegging av ruspolitikken enn utvalget har tatt for seg.

I vårt høringssvar støttet vi i utgangspunktet Rusreformutvalgets forslag til terskelverdier for straffefritt innehav, men mente at terskelverdiene for LSD og MDMA var for lave. Vi mente at forslaget ville innebære at psykedelikabrukere fortsatt i stor grad ville straffes, stikk i strid med intensjonen med reformen. Ettersom LSD og MDMA er assosiert med lavere risiko for avhengighet og skader enn de fleste rusmidler, ser vi heller ikke at spredningsfaren er en vektig årsak til å sette terskelverdiene lavt.

I høringssvaret argumenterte vi for at terskelverdiene for straffefritt innehav av LSD og MDMA burde svare til dagens foreleggsgrense i henhold til Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2014, altså 20 lapper/"drypp" LSD à 100mcg og 2.0gr MDMA. Dersom man skal legge til grunn regjeringens forslag om å innføre en nedre og en øvre terskelverdi, mener vi at den øvre terskelverdien som et minimum bør samsvare med dagens foreleggsgrense. Den nedre terskelverdien for hva som skal anses som straffefritt innehav kan da settes til halvparten av dette, altså 10 lapper /«drypp» LSD og 1.0gr MDMA. Dette vil også innebære at terskelverdien for LSD samsvarer bedre med det regjeringen har foreslått som terskelverdier for «LSD rent virkestoff».

Videre mener vi at den nedre terskelverdien for psykedelisk sopp bør settes tilsvarende utvalgets forslag. Sopp er en sesongvare, der folk plukker det de kommer over på høsten, og lagrer over flere år. Ettersom psykedelisk sopp i liten grad bidrar til en ulovlig økonomi, og har begrenset spredningsfare, ser vi ingen grunn til at terskelverdien for straffefritt innehav skal settes lavere enn det som var foreslått av utvalget. Vi registrerer også at utvalgets flertall og mindretall ikke var uenige om denne terskelverdien. Den øvre terskelverdien kan da settes til det dobbelte, altså 100gr, som også svarer til den øvre grensen for det som kan regnes som «ringa narkotikabrott» i Sverige. 

Tabellen under viser en oversikt over våre forslag til terskelverdier, samt forslag til terskelverdier for andre psykedelika som ikke er tatt med i regjeringens forslag.

Vi mener at forslaget burde inkludert både innførsel over landegrenser og dyrking av cannabis og sopp til eget bruk blant de avkriminaliserte lovbruddene. Mange som bruker psykedelika eller MDMA kjøper det over det mørke nettet, og de fleste selgerne er i andre land. Hvis innførsel fremdeles er straffbart, risikerer vi at flere brukere blir straffet, stikk i strid med intensjonene til reformen. Kjøp på nettet kan oppleves som tryggere, både fordi man slipper å oppsøke et kriminelt nettverk, og fordi det gir en bedre kvalitetskontroll. Vi mener det er uheldig dersom brukere straffes på lik linje som i dag fordi de velger å skaffe rusmidlene på denne måten. I tillegg mener vi at det vil være lurt å begrense hvor mye av den ulovlige omsetningen som skjer i landet, og at det vil være en fordel å redusere antall distribusjonsledd mellom kjøper og produsent.

Videre mener vi at regjeringen burde fulgt utvalgets anbefaling om å inkludere deling mellom venner innenfor det som er å anse som «egen bruk». Når hensikten med rusreformen er å møte brukere med helserettede reaksjoner snarere enn straff, ser vi ingen hensikt i at brukere skal straffes for vederlagsfri deling med venner. Vi frykter også at forslaget vil innebære at politiet velger å i større grad straffeforfølge slik deling som salg, noe som normalt gir fengselsstraff.